Share
Har du høye standarder for å oppnå realisme med orkesterlyder? DXF-patcher i East West Quantum Leap Orchestra styres via modhjulet, og de kan hjelpe deg med å oppnå bedre realisme når sekvensering av orkestermusikk i DAW.
DXF står for Dynamic Cross-Fade og er faktisk en instrument patch som for eksempel er laget av to prøver, registrert i p og f dynamikk. Det kalles ModXFd, fordi overgangen mellom disse prøvene styres jevnt med Mod Wheel (CC # 1).
ModXfd i Play-grensesnittet
Så hva er forskjellen mellom en vanlig fiolin patch, som styres med CC # 11 og en DXF patch, styrt med CC # 1? La oss høre for oss selv:
I dette spesielle eksempelet har vi noen fioler som spiller en G. Den første opptaket er kun kontrollert med CC # 11 (uttrykk) og den andre er en kryssfarget patch, styrt med subtile CC # 11 og CC # 1 (mod). Har du hørt forskjellen? Hvis ikke, hør på dette:
Så, forskjellen er å skade våre ører nå. Det som CC # 11 (uttrykk) og CC # 7 (volum) gjør er at de bare endrer volumet av en enkelt prøve. Som om du har tatt fjernkontrollen til din TV, og du setter volumet opp eller ned.
Men kryssfarget endrer ikke bare dynamikken når det gjelder volum. Det endrer instrumentets overordnede tidtak! Derfor får du mer sofistikert og ekte lyd, for når du spiller live, setter musikere ikke bare volumet. De legger til litt vibrato og utvider lyden.
Slik ser en crossfade ut:
Husk at DXF-patcher kan ikke være kontrollert med hastighet. De har to (eller flere) konstante prøver som kun styres av Mod Wheel. Hvis du vil lage en lyd som kommer fra pp dynamikk (veldig lav) og plutselig brister opp til fortissimo, bør du bruke Expression (CC # 11) eller Volume (CC # 7).
Lykke til!
Accentsconagua