Share
Blanding handler ikke om å cramming så mange plug-ins inn i en blanding som mulig. Det handler ikke om å vise alle effektene du har i arsenalet ditt og sette en annen innstilling på hvert spor. Blanding, til slutt, handler alltid om sangen. Som blandingsingeniør er det din jobb å ta sangen som ble spilt inn og gjøre det til en jevnere produksjon. Du vil at bandet virkelig skal skinne og være fornøyd med sluttresultatet. Du vil ikke at reaksjonen skal være: "Wow, han var sikker på at han ikke hadde det?" Du vil at hvert instrument skal høres godt ut i seg selv, men ikke dominerer resten av blandingen.
Trikset er å kunne bruke hvilken som helst effekt du vil få jobben gjort, men uten at noen merker det. Du vil at gitaren skal høres helt fantastisk, men når du slår av alle prosessorer og effekter som gjør at den delen høres så bra, høres det plutselig svakt og kjedelig ut. Blanding av musikk er en kunst, og du bør kunne bruke et verktøy som står til din disposisjon for å skape kunstverket en musiker har gitt deg.
I den følgende Premium opplæringen skal jeg gå inn i noen subtile bruksområder av moduleringseffekter, ved hjelp av EQ for å lage pseudo stereo samt noen andre blandede triks.
Ved å bruke blandingsjobber som disse, bruker vi i hovedsak alle de samme modulasjonseffekter: kor, flanger og alt det så vel som forsinkelse og reverb som normalt. Forskjellen er at vi bruker kortere tider, lavere nivåer og lavere behandling enn tidligere. Vi bruker ikke kor eller reverb i samme vene som de gjorde i åttitallet. Vi tar noen allerede gode lydspor og gjør dem lyden akkurat som opptaksartisten ville at de skulle høres, bortsett fra bedre.
Enkle triks for å få effekten å blande seg inn:
Vi vil gå inn i hvert enkelt triks litt senere, men la oss snakke om kompresjon litt før.
Ved hjelp av svært subtil kompresjon kan det være lurt å lim sammen ting ganske pent. Enkelte high-end kompressorer har til og med en fin lyd til dem selv om de ikke egentlig komprimerer. Et fint triks å bruke hvis du vil spare prosessorkraft på datamaskinen, samt å knytte noen instrumenter sammen, er å lede dem til en egen buss. Bruke undergrupper som dette kan bidra til å spare CPU-kraft, så vel som å gjøre hele blandingsprosessen enklere.
Si at du har fem forskjellige vokalspor som slags arbeid som en komplett helhet, eller hvis du har en vegg med gitarspor som spiller svært like ting. Ved å dirigere dem alle til samme spor kan du legge til litt subtil komprimering for å få dem til å lyde som en helhet. Hvis du allerede har nivellert av hvert eget spor til hvor det er mer eller mindre stabilt, kan en busskompressor over hele gruppen virkelig gjøre det ensemblet lyd sammen.
Her er et eksempel på et stille gitarspor som har om lag fire eller fem gitarer på den. Det første eksemplet er gitarbanene uten behandling, hver gitar har et fint forhold til de andre, men de varierer litt i dynamikken litt.
Lytt til oppbyggingsdelen der en gitar blir betydelig høyere enn de andre. Det er der jeg måtte trenge noe komprimering til det, siden ved å senke nivået på gitaren ville det bety at det ville høres for stille i den stille delen. Men i stedet, siden jeg har alle mine gitarer rutet til en undergruppe, skal jeg bare legge til en busskompressor i den undergruppen, og dermed påvirke hvert gitar spor. Men jeg vil ikke komprimere så hardt, så kompressoren vil egentlig ikke fungere i det hele tatt unntatt i den høyere delen. Under de stille delene, har den bare en jevn og jevn subtil kompresjon, men når koret sparker inn i det, skyver det roligere på de vanskeligere gitardelene, noe som gjør hele greia mer som en hel helhet.
Effekten er ekstremt subtil, men det er det vi skal til. Subtil blanding og smart CPU-lagring er hva dette trikset handler om. Bare vær sikker på at du ruter de komplette sporene til bussen i stedet for å bruke sendinger. Ved å bruke sendinger tar du en kopi av det opprinnelige sporet og endrer det sammen med originalen. Men ved å dirigere utgangene til sporene til en egen buss, endrer du bare disse sporene, i stedet for å ha ekstra kopier av dem.
Kunstig dobbel sporing er en teknikk som har eksistert for alltid. Ved å automatisk fordoble spor og forsinke noen fraksjoner av et sekund fra hverandre får du en doblingseffekt som at det er to gitarer som spiller nøyaktig samme ting samtidig. Imidlertid ønsker vi ikke å gå den tradisjonelle ruten for å lure publikum til å tenke at det er flere gitarister som spiller. Vi vil at de skal tro at det bare er en gitarist som spiller og at lyden er tykk og stor.
Stereoeffekter og kunstige stereoreffekter opprettes vanligvis med tidsbaserte effekter som kor og forsinkelse. De subtile forskjellene i fasen du får når du kombinerer to gitar deler som er identiske, men ikke spilt på nøyaktig samme tid, er det som skaper den ønskelige fordoblingseffekten. Men hvis du legger for mye forsinkelse til gitarene, merker du øyeblikkelig at det er to gitarer som spiller. Og hvis du bare kopierer og limer inn samme gitar spor til en ny kanal, får du bare et høyere signal, egentlig ikke noe tykkere enn før. Du vil bare ende opp med flere spor for å håndtere det som egentlig ikke bidrar til mixen i det hele tatt.
Det er en annen annen måte, det er mye mer subtilt, at vi kan skape en pseudo-stereo effekt. Det er ved å bruke EQ. Hvis du EQ to gitar deler annerledes endrer du i hovedsak frekvensresponsen til hvert spor, slik at begge gitarene høres tydelig ut. Det ligner på å bruke flere mikrofoner når du spiller inn. Hver mikrofon har en annen frekvensrespons og karakteristikk, og hver enkelt oversetter lyden annerledes. Så når du har ett gitar spor registrert med flere mikrofoner, kan du blande det beste av det som hver har å tilby.
Så ved å kopiere et enkelt gitar spor og endre dem begge med tydelig forskjellige EQ-innstillinger, kan vi denne pseudo-stereo effekten. Og selvfølgelig, hvis du vil ta det litt lenger, men uten å gjøre det til en merkbar A.D.T. triks kan du legge til bare en liten bit forsinkelse, på bare 5-10 millisekunder eller så uten tilbakemelding. Det burde være et godt utgangspunkt for å få et gitarspor til å lyde kraftigere.
Selv om modulasjonseffekter har et rykte for å være ganske merkbare og ekstreme noen ganger, som glamorøse prima Donna filmstjerner, kan du også bruke modulering for det motsatte. Noen effekter, fordi de spiller med forsinkelse og tid som forårsaker noen faseforskjeller, kan faktisk myke noen deler opp slik at du ikke vil få for mye oppmerksomhet. Ved å legge til ekstremt subtile mengder flanger for eksempel, vil det føre til litt subtil mykning av gitar deler.
Lytt til eksemplet nedenfor der det første akkordet løper gjennom, er bare en vanlig ren lydende gitar, og da det gjentar seg, er det bare en liten mengde flanger lagt til. Legg merke til hvordan flangeren myker opp de første akkordene. Dette ville være ideelt hvis du hadde en opptatt blanding og ønsket å skyve den gitaren litt ut av spotlighten uten å legge til for mye reverb eller senke volumet for mye.
Det er mange måter å bruke forvrengning eller overdrive på spor uten å overbelaste miksen og gjøre alt, vel, forvrengt. Metning og overbelastning av spor på tape i gamle dager var et triks for å få den varme lyden, og med noen av dagens plugin-moduler kan du oppnå lignende varme lydeffekter uten å bryte banken. Selvfølgelig, hvis du har tilgang til tape maskiner og vintage ventil lyd utstyr som blir varmt og plaget når du mætter det så trenger du kanskje ikke dette trikset. Men hvis du bare vil ha litt ekstra snap eller strøm til din snare trommel, så kan du bruke en slags tape-metningsmiddel til å gi deg en veldig ønskelig lyd.
Med litt rørforvrengningsemulering og litt punchy komprimering kan du skru opp snare trommelen og virkelig få den bakslaget å gå. Første halvdel av dette neste klippet er en vanlig trommesløyfe uten noen behandling på snaren, unntatt reverbet som er lagt på den. Og andre halvdel er når en liten bit mettet komprimering og overdrive blir lagt til blandingen.
For noen mennesker kan dette høres litt for garasjen høres, men det er veldig mulig å klemme ut en knasende snare lyd med de riktige verktøyene. Forvrengning kan brukes på mange andre ting du kanskje ikke har tenkt på. Det er ikke bare begrenset til å lage gitarer som er fettete og saftige, og vokal kan noen ganger dra nytte av overdrive. Hvis du bruker det sparsomt som en send-effekt, kan du legge til litt ekstra grøft til et rockestempel.
Si at du har en klient som ønsker en tørr blanding. Denne klienten er et rock band som hater åttitallet og skyter på ordet reverb. De vil ikke ha noe å gjøre med det og vil ikke slå seg for noe som høres romslig eller luftig ut. Du, derimot, vet at det er umulig å ikke legge til noen reverb på et album. Det vil bare høres så ekstremt tørt og støtende. Alt skal konkurrere om midtpunktet, og du kan bare ikke forestille det høres bra ut som det. Heldigvis er det noen ting du kan gjøre for å få et spor lydtørr og aggressivt, men fremdeles klarer å spre elementene ut litt. Vi kan bruke mørke og korte reverbs samt forsinkelser for å skape et pseudo-rom rundt sporet.
La oss ta dette vokalet som et eksempel. Dette er et ganske alternativt rockespor, medium tempo og det er ikke mye plass for frodige reverbs åpenbart. Men av en eller annen grunn gjør reverb alt lim sammen, og det kan ikke være klarere å demonstrere det enn gjennom disse to lydklippene.
I det første eksemplet har vi vokalspillet med resten av backing-sporet, og det høres bare pusset på toppen av resten av instrumentet. Det er ikke sammenheng mellom de to elementene og vokalen lyder virkelig ute av sted. Men så snart vi legger til litt nyklang, er det en liten badestyling som jeg selv eqed ut de høye frekvensene vokalen straks limer til sporet, høres mye mer sammen.
Her høres vokalen bare forferdelig ut. Måten å tørke i forhold til resten av sporet og bare veldig ut av sted. Men i den neste prøven har vi klart å fikse alt det med litt subtil bruk av reverb. Og siden vi ikke vil at reverbet skal skille seg ut så mye av seg selv, er det både kort og dets høye frekvenser er kuttet.
Dette er en EQ plug-in I satt inn etter reverb plug-in i hjelpebussen. Mange reverbs nå kommer med inkludert EQ, slik at du kan filtrere, øke eller kutte til hjerter ønske, forme lyden av reverbet ditt som du vil. Bruke EQ-filtre er en svært vellykket måte å håndtere reverbs på, og det kan skape den spesielle lyden av mixen din.
Du trenger ikke bare å filtrere ut den høye enden. Det er bare hvis du vil blande reverbet i mer. Hvis du ønsket å aksentere det enda mer, kan du gjøre det motsatte og filtrere ut den lave enden og skyve volumet opp. Og det virker ikke bare for reverb, men for hvilken som helst effekt eller instrument. Hvis du trenger å blande noe i mer, bør du vurdere å ta ut de høyere frekvensene. Men hvis du vil ha en del å skille seg ut, vil det være veien å gå rullende av lavspektrumspekteret.
En ingeniør kan favorisere mørke og korte reverbs, slik at han bruker små rommoduser og prøver å EQ mest av den høye enden av dem. Men en annen ingeniør kan favorisere større reverb som lyder lyst, vil ha lange reverbspor og lyse klapreverbs. Tilstrekkelig å si, den samme sangen blandet av de to ingeniører ville mest sikkert ende opp med å være veldig forskjellig fra hverandre.
Det er noen enkle ting du kan gjøre for å enten reparere en dårlig innspilt vokal, eller løft den opp til nye ukjente høyder. Du vil at vokalen skal være tykk og varm, men uansett hvordan du EQ og komprimere, du kan bare ikke synes å få den lyden du leter etter. Det trenger litt ekstra lysstyrke for å ta ut den kjedelige lyden, men ingen mengde kutte de lave midsene eller øke tilstedeværelsen i høymidsene gjør det rettferdig.
Noen ganger får du spor som bare ble registrert med ganske billig budsjettutstyr. Selv om det absolutt er ideelt å registrere med det beste opptaksmodulet mulig, noen ganger kan bandene som registrerer seg ikke ha penger for det. Da er det opp til blandingeniøren å prøve å få mest mulig ut av det. Med noen tryllekunstnere kan vi kanskje lage et dårlig innspilt vokal litt bedre. Kanskje ikke utrolig, men minst litt varmere, lysere og søtere.
Det er en plug-in som er synonymt med spenning i arsenalet ditt - nemlig exciter. Exciter kan komme til nytte ganske ofte hvis du stadig sliter med kjedelige spor. En exciter legger til kunstige harmonier til de høye frekvensene av et signal som gir det en høyfrekvent glans som kan løfte opp det mest gjørme og kjedelige instrumentet, enten det er vokal, gitar eller hva som helst. Du kan bruke den til å legge til litt snap til sparktrummen og snaren, du kan bruke den til å løfte opp gitaroloer og strenglyder av basgitar og, viktigst, legge litt luft til en livløs vokal.
Når jeg trenger å legge til noen høyeste ende og livet til et vokalspor, gjør jeg det vanligvis gjennom sendingene i stedet for hovedsporet selv. Jeg ville EQ det viktigste vokalsporet så vel som jeg kunne, med alle nødvendige midler, sammen med hva som helst komprimeringsbrudd jeg anså akseptabelt. Så det jeg ville gjøre er å sende vokal og gjøre en typisk kunstig dobbel sporing på vokalen med litt forsinkelse, forskjellig kompresjon og EQ. Men på toppen av det ville jeg legge til en exciter til det doblede sporet, slik at det stikker ut mer og komplimenterer hovedstemmen. Jeg har funnet dette trikset å være utrolig nyttig og veldig bra i en klemme hvis du ikke vet hvordan du skal gjenopplive ditt livløse vokalspor.
Å kunne bruke hvert triks i boken i sin helhet, uten at det er utrolig merkbart for alle, er et svært ønskelig trekk for en blandingsingeniør. I det minste er det godt å kunne sette på den subtile blandingshatten hvis jobben krever det.
Det er alltid en god ide å være allsidig og kunne hoppe inn i en hvilken som helst situasjon eller sjanger mulig, etter ønskene og sjangrene spesifikke lyder hvert band ønsker. Jeg håper at ved å bruke noen av disse triksene, kan du opp WOW-faktoren neste gang du jobber med en artist.
Det er ikke noe kulere enn å ta en sang og uten å forandre noe, det høres plutselig hundre ganger bedre til publikum. Bare på grunn av alle triksene du gjør bak ryggen.
Accentsconagua