I den endelige delen av oppnåelse av 3D Realism: Mottaksområdet Render With 3D Studio Max og V-Ray Premium-serien fortsetter vi etterprosessen i Photoshop og fullfører bildet ved å legge til etterbehandling og gjøre ytterligere forbedringer til vår gjengi.
Følgende opplæring er basert på et reelt prosjekt. Denne unike opplæringen vil ta brukerne gjennom den virkelige prosessen med å skape shaders med skreddersydde fysiske egenskaper og bruke teksturer basert på ekte bilde referanser. Den etterfølgende scenen vil introdusere brukere til den fascinerende prosessen med å skape og tilpasse den generelle belysningen nært til den opprinnelige fotoredigeringen som leveres av klienten, mens du bruker state-of-the-art teknikker for å oppnå raske og overbevisende resultater.
Det endelige trinnet vil navigere brukere gjennom vanskelighetene ved å bruke de beste etterproduksjonsmetoder for å forbedre og fullføre 3d-bildet på høyeste nivå. De fleste etterproduksjonseffekter som implementeres i denne opplæringen, holdes i lag med deres respektive masker for å oppnå den ultimate kontrollen over de endelige resultatene.
Photoshop er veldig kraftig og nyttig når du tar opp hurtige endringer og / eller effekter som ellers ville være tidkrevende å adressere i 3Ds Max alene.
Når det er sagt, er det like viktig å ha relativt anstendig gjengivelse fra Max, til disposisjon for Post-Production. Denne arbeidsprosessen vil til slutt vise seg å være svært fruktbar for ens siste del.
I denne siste delen av opplæringen tar vi inn det viktigste gjengitte bildet sammen med det pre-rendered elementet.
103. Når man ser på referansen, ser det ut til at det er mer skyggekontrast rundt stolområdene enn det som finnes i det gjengitte bildet. Det skyldes trolig det faktum at taklysdesignene i begge scenene er forskjellige.
For å rette opp dette skal vi legge til et annet "nivå" justeringslag på toppen og redusere det midtre inngangsnivået til 0.62. Se fig.103
104. Deretter velger du "maske miniatyr" av det nye "nivået" justeringslaget.
Aktiver verktøyet "børste" (b) og sett gjennomsiktigheten til ca. 30% for bedre styring av intensiteten når du utelater uønskede områder.
Begynn å pusse rundt for å utelukke andre deler enn stolene. Dette er å lokalisere fremtredningen av skyggene (dvs. stolområdet). Se Fig. 104,0
105. For å fullføre finjustering av fargene og kontrast av bildet, skal vi lage et nytt "nivå" justeringslag.
A- Når du har opprettet, i "RGB" -kanalene, reduser du "utgangsnivåene" til ca. 228 for å mørke bildet litt.
B- Reduser også midtinngangsnivåene til 0,78.
C- I den "røde" kanalen øker du midt inngangsnivå til ca. 1,10.
D- I den "blå" kanalen reduseres det midtre inngangsnivået til 0.93 og lukkes dialogboksen. Se Fig. 105,0, 105,1 og 105,2
106. Billednivåene og farger er nå matchet nærmere fotoredigeringen.
Deretter skal vi litt omgå mørket forårsaket av dette nye laget øverst til høyre i bildet.
A- Aktiver børsteverktøyet og still opp opisiteten til ca. 20% for bedre styring av intensiteten.
B- Pensle rundt de altfor mørke områdene av bildet for å balansere det mer realistisk. Se Fig. 106,0
107. I virkeligheten har de fleste lyskilder en svak kantfarge rundt sine glødekanter. For å gjøre bildet enda mer overbevisende skal vi etterligne denne effekten.
A- Åpne et bilde under navnet "glare.jpg". Dette bildet ble valgt, hovedsakelig fordi det har effektene vi prøver å etterligne.
B- Neste, vi skal aktivere "polygonal lasso tool" (L) og tegne rundt ønsket område.
C- Kopier (CTRL + C) det valgte området fra dette dokumentet og lim det inn på "office close upfinal" dokumentet.
D- Navn dette nye laget som "refleks" og endre lagets farge til rød. Se fig.107.0 og 107,1
108. Bytt lagsmixemodus til "lysere farge". Denne blandingsmodus fungerte best.
Men vær så snill å prøve forskjellige. Se fig.108.0
109. Deretter skal vi finjustere skalaen og opaciteten for å passe hver lysmodell.
A- Mens "glare" -laget er valgt, rediger transformer det ved å trykke CTRL + T.
B- For å forvride det, høyreklikk og velg "forvreng" -alternativet fra listen.
C - Begynn å skyve og trekke sine punkter for å passe taklampemodellen. Se fig.109.0, 109,1 og 109,2
110. For å feather og delvis utelate kantene, legg til en "lagmaske miniatyr" til laget.
Aktiver børsteverktøyet og still opp opisiteten til ca. 15%.
Begynn børsting rundt kantene og sett "opskyggelaget" oppaciteten til ca 65%. Blendingen skal nå passe realistisk. Se fig.110.0
111. Dupliser dette laget og vri det horisontalt for å unngå å ha glares med nøyaktig samme mønstre. Med børsteverktøyet kan du også bruke lagmasken til å utelate forskjellige områder av hvert lag for å få dem alle til å se unike ut. Se fig.111.0
112. Bruk de tidligere teknikkene til å lage lignende effekter for alle gjenværende taklampemodeller. Lag også en mappegruppe for å inkorporere alle disse nye "glare" -lagene. Se fig.112.0
113. Det er vanlig praksis for fagfolk å legge til ekte bilder av folk til bildene sine for å gjøre det mer overbevisende.
People cut-outs er ofte lagt til for å gi en følelse skala til rommet eller å bare vise design / plass som brukes.
A- Før du legger til folk / person i post, blir en boks primitiv vanligvis opprettet i 3Ds max, som senere skal brukes som referanse for høyde i post (1.7m fra gulvet oppover).
B- En skjermgrip tas deretter fra 3Ds Max-scenen og limes inn i Photoshop (dvs. 3Ds Max> prtsc> Photoshop> CTRL + N> CTRL + V).
C- I Photoshop, velg kameravinningsgrensene for skjermgriben. Kopier og lim det inn på det aktuelle dokumentet.
Også nevne dette nye laget som "folkestørrelse". Se fig.113.0, 113,1 og 113,2
114. Deretter skal vi skalere det for å matche proporsjonene i hoveddokumentet.
A- For å begynne å transformere laget, trykk på "CTRL + T".
B- For å lagre laget proporsjonalt, hold bare nede Skift-tasten.
C- Mens du holder nede "Skift" -tasten, drar du det øverste venstre håndtaket for å møte øverste venstre hjørne av hoveddokumentet. Trykk "enter" for å avslutte transform-kommandoen. Se fig.114.0 og 114,1
115. Med høyde referansesett, er det nå på tide å legge til en person i scenen.
A- Åpne bildet av en person som går. Dette bildet ble valgt fordi det gir en følelse av bevegelse; Det er i riktig vinkel, og også fordi skyggene / belysningen ser riktig ut for scenen.
B- Velg de aktuelle delene av bildet.
C- Kopier og lim det inn på hoveddokumentet. Også nevne dette laget som "person som går". Se Fig. 115,0 og 115,1
116. Bruk transform-kommandoen til å gjøre det proporsjonalt. Se fig.116.0
117. Deretter skal vi kutte ut de små hvite kanter av dette laget.
A- Hold nede "CTRL" -tasten og klikk på laget for å lage et valg rundt det.
B- Kontrakt utvalget ved å klikke på "velg" verktøyet fra hovedverktøylinjen.
C- På rullegardinlisten velger du "modifiser" og "kontrakt".
D- Kontakt den med to piksler og vend markeringen (SHIFT + CTRL + I.)
E- Klipp de valgte kantene (CTRL + X). Se fig.117.0 og 117,1
118. Det følgende trinnet er å fargelegge dette laget for å matche resten av bildet og bevegelsen uskarphet.
Noen brukere ville bare flytte dette laget under de andre justeringslagene for å fargelegge det. Det ville nok ikke passe så nøyaktig fordi det opprinnelige bildet har en annen belysning.
De fleste brukere vil også bruke justeringslag som tidligere gjort for å matche det. Men siden dette laget vil bli sløret senere, er det fornuftig ikke å gjøre det.
Av denne grunn kommer vi til å farge rette det individuelt.
A- Mens "person walking" -laget fortsatt er valgt, må du legge til "fargebalans" -justering (CTRL + B) til den.
B-Tweak med farger for å matche resten av bildet. Det er verdt å observere nøye hvordan endringene blander seg med resten av bildet. Se fig.118.0 og 118,1
119. Deretter legger du til "fargetone / metning" bildejustering (CTRL + U). Bruk "master", "rød", "gul" og "blå" kanaler for å ytterligere matche laget med resten av bildet. Se Fig. 119,0, 119,1, 119,2 og 119,3
120. Laget blander seg ganske godt med resten av bildet.
Legg til "kurver" bildejustering (CTRL + M), og bruk teknikkene som er beskrevet tidligere for å passe helt til laget. Se Fig. 120,0
121. Dupliser laget før du legger til "motion blur" filteret. Siden filterblurningsfilteret ikke er et justeringslag, dupliserer fagfolk ofte hovedlaget i tilfelle det er behov for å vende tilbake til det opprinnelige laget, på et senere tidspunkt.
A- Klikk på "filter" hovedverktøylinjen og velg "motion blur" -filteret fra rullegardinlisten.
B- Bruk "blur" forhåndsvisningsdialogboksen til å styre piksler "avstand" på laget. Se Fig. 121,0 og 121,1
122. Deretter skal vi bruke "kromatisk aberrasjon"-effekten for å gjøre bildet mer realistisk og "foto som".
Mens denne effekten vil forbedre kvaliteten på ens bilde, kan den bare verdsettes når den brukes med subtilitet.
Denne effekten kan bare brukes på flattede dokumenter. Av denne grunn må vi kopiere og flate originaldokumentet.
A- For å duplisere dokumentet, velg bare og høyreklikk på toppen av dokumentet.
B- Velg å "duplisere" på hurtigmenyen.
C- Navn dette nye dokumentet som "ca" (kromatisk avvik).
D- Velg på noen av lagene. Høyreklikk og velg "flatt" -alternativet.
E- Også, velg å "kaste bort skjulte lag". Dokumentet er nå flatt. Se Fig. 122,0 og 122,1
123. Vi må nå ha to forskjellige flattede dokumenter for å tilpasse seg "kromatisk avvik" -synlighet.
A- Kopier dette nye flattede dokumentet og merk det "bilde". Vi bør nå ha to separate flattede dokumenter.
B- Velg "ca" -dokumentet og zoome inn på 100% (skriv inn 100% nederst til venstre i dokumentet). Dette er for å sikre at når du flytter / nudger dokumentkanalene, er bare en piksel nudged.
C- Velg kategorien "kanaler". Se fig.123.0 og 123,1
124. Deretter aktiverer du "flytt" -verktøyet (v).
Velg den "røde" kanalen og pust den opp en gang bare, med pilen "opp" -tasten.
Velg den "grønne" kanalen og nudg den ned en gang bare, med pilen "nede" -tasten.
Nå Velg den "blå" kanalen og trykk den til venstre bare med pilen "venstre" -tasten.
Til slutt velger du "RGB" -kanalen øverst, for å bytte tilbake til fargemodus. Den kromatiske avviklingseffekten er nå opprettet.
Se fig.124.0, 124,1, 124,2 og 124,3
125. Kromatisk avvikende effekt er for tiden meget fremtredende. Det neste trinnet er å prøve å gjøre det mer subtilt og mer tiltalende.
A- Tilbake til lagene-fanen, dupliser laget og sett destinasjonsdokumentet for å være "bilde" -dokument. Navn dette nye laget som "ca". Se fig.125.0, 125,1 og 125,2
126. For å begynne å redusere prominensen av "ca" -laget, skal vi først redusere lagets opasitet og lage en lagmaske. Reduser dens opasitet til ca 80%.
Deretter Aktiver børsteverktøyet og sett det til ca 30%.
Zoom inn i dokumentet ved 100% og begynn å pusse ut (utelukke) områder der kromatisk avvik er for sterk. For mer nøyaktige resultater, reduser børstestørrelsen til ca. 30 med "[" tasten. Se fig.126.0
127. For å fullføre denne prosessen, skal vi legge til litt vignetterende effekt for å gjøre bildet mer tiltalende.
Denne effekten vil bli brukt som et justeringslag for den ultimate kontrollen å redigere og / eller slå av når det er nødvendig.
A- Aktiver verktøylinjen "elliptisk markør" fra verktøylinjen på siden.
B- Neste, klikk og dra dette verktøyet nederst til høyre i dokumentet, til øverste venstre del av det. Utvalget bør være slått på. Se Fig. 127,0 og 127,1
128. Mens valget fortsatt er på, fjær kantene sine (alt + ctrl + d) og sett "fjærradius" -verdien til rundt 75 piksler. Denne verdien fungerte bra, men føler seg fri, prøv en annen verdi. Se fig.128.0 og 128,1
129. Inverter valget for å påvirke kantene på dokumentet bare (SHIFT + CTRL + I.)
Deretter legger du til "nivåer" justeringslaget og reduserer verdien "utgangsnivåer" til omtrent 20 for å mørke den. Se fig.129.0, 129,1 og 129,2
130. Deretter skal vi nevne dette laget som "vignettering" og skalere det proporsjonalt (CTRL + T), slik at det kun påvirker hjørnet av dokumentene.
Til slutt bruker du de teknikkene som er dekket tidligere, for å gjøre det mer subtilt og å redusere dets fremtredendehet på enkelte områder av bildet. En fornøyd med resultatene, du kan også duplisere og plassere "vignetter" -laget i hoved PSD-filen, hvis ønskelig. Se Fig. 130,0, 130,1 og 130,2
131. Endelig lagre filen som Tiff og lukk de andre dokumentene. Se fig.131.0 og 131,1