Mange av dere lesere her på Tuts + Premium sliter med å gjøre hjemmeopptakene så gode som mulig. Selv om du kanskje ikke oppnår den store gutten, lyder du på radioen, kan du faktisk bli ganske darned i nærheten. Blandingsfasen spiller en stor rolle i å lage lydene dine profesjonelle, men produksjons- og opptaksfasen spiller selvsagt en stor del av det.
I den følgende Premium opplæringen skal jeg ta deg med på en feilsøkingsreise på hvordan du får mest mulig ut av rockopptaket ditt. Jeg vil vise deg hvordan du gjør en enkel trommesopptak lyd slagkraftig og kraftig, hvordan du lager gitarene og basspillet fint, hvordan du oppretter en automatisk flyt mellom forvrengte gitarer og vokalen og til slutt hvordan du gjør det forferdelige skapet vokal lyd litt bedre.
Det nyttigste du kan gjøre når du tar opp sporene dine, er å gjøre opp med deg. Produksjon spiller en stor del av arbeidsflyten din, og hvis du har tenkt på arrangementene gjennom og registrert, din kilde lyder slik du vil ha dem, så blir halvdelen av kampen vunnet. Noen ganger må du produsere i esken, stadig skifte deg og finne ut hva du skal sette neste. Og det blir ikke lettere når du har hundrevis av trommesløkker, synthesizer-oppdateringer og gitarforsterkere som kan endre produksjonen din en million ganger over.
Se på produksjonen din fra et levende, rockbandsperspektiv. Hvis alle har sin lyd ned, kjenner sine deler og kan spille gjennom den, så er det det du trenger å spille inn. Intet mer, intet mindre. Jo, du kan legge til overdubs hvis det er nødvendig, men sørg for at du ikke blir båret av alternativer. Alternativer hindrer produktivitet og produksjon.
Jeg liker å bruke denne sangen som et eksempel fordi det lærer deg hvordan du tar beslutninger og holder fast ved dem. I de følgende eksemplene ble sangen registrert som vi ønsket på vei inn. Vi fant våre ønskede kildelyder og stakk med dem. Gitarene blir tungt behandlet med forsinkelse og flens, og det er greit fordi det var det vi ønsket at gitarene skulle høres ut som.
Ok, la oss hoppe inn i noen avanserte eksempler på hvordan du gjør din rock mix lyd polert.
Her er blandingen før vi har gjort behandlingen i denne opplæringen.
I hard rock må trommene være stramt og tett. Jeg vil ikke gå inn i detaljene for hvordan jeg blandet hvert trommespor. Jeg følger den enkle prosedyren for å komprimere for å tømme toppene, EQing gjørme og boxiness ut og deretter øke høyder og nedturer i hver trommel.
Noen ting å tenke på:
For å gi trommene litt ekstra slag har jeg rutet alle sporene via en aux send til en tungkomprimert buss.
Bruke Multipressor i Logic, med noen tunge innstillinger squashing jeg trommene alle sammen. Sterke terskler, forhold og raske angrep er navnet på spillet når du gjør parallell komprimering på trommer. Spesielt for en rockssang som dette, jo mer komprimerte trommebussen, desto bedre vil det høres under de opprinnelige trommene.
Jeg bruker en multibandkompressor, men en vanlig enkeltbåndskompressor ville fungere like bra. Det eneste som er merkbart annerledes er at det squashes høyere frekvenser mer enn hvis du skiller dem fra den lave enden. Multibandkompressoren kan knuse sparken og snare mens du forlater cymbalen relativt ukomprimert, som jeg tror høres bedre ut..
På aux-sporet, etter komprimering, har jeg økt den lave og høye delen betydelig, i tillegg til å kutte de obligatoriske midtfrekvensene. De høres ikke bra ut på trommer, så jeg prøver å kvitte seg med så mange av midlene som mulig uten å kompromittere den generelle frekvensbalansen til trommesettet.
For å flytte trommesettet ut av forkant er det alltid godt å legge til en fin reverb på det samlede settet. Jeg har sendt hver trommekanal til et varmt tre-studio-impulsrespons i Space Designer. Dette er i utgangspunktet et lite rom forvalg som ikke er altfor reflekterende. Det legger til en hyggelig atmosfære til trommene, skyver dem litt tilbake uten å drukne dem i reverb. Faktisk likte jeg reverbet så mye at jeg endte opp med å legge til en mengde instrumenter til samme reverb, noe som effektivt gjorde det til det generelle hovedklanget å lim sammen instrumentene sammen.
Det er galt hvor mye forskjell som reverbet og den parallelle komprimeringen kan gjøre til trommelyden. Før det er bare et blid lydende trommespor, men med NY Trick, gjør jeg det lettere, kanskje enda for mye så. Men med reverbet rundt det er det noe mellomrom som skyver ting tilbake og gjør alt sitt litt bedre.
Disse tingene kan høres grunnleggende, men de er ikke. Hvis du forsømmer å gjøre disse tingene, vil du ikke ende opp med et tøfft nok trommesett. Sammenlignet med resten av sporet vil det høres svakt og flabby.
Sjekk ut det blandede trommesettet uten noen parallellbehandling:
Det er ingenting veldig galt med denne blandingen. Alle trommene høres veldig bra ut, men du vet ikke hvor mye bedre det hørtes hvis du ikke brukte parallellbehandling.
Det er den ekstra milen som teller.
Bass er lett å registrere DIed. Du får større kontroll over lyden på den måten, men du kan også miste noe av "realiteten" du vil få fra å spille inn en forsterker. Amp emulatorer kan fake denne prosessen for å få dem til å høres litt mindre DIed.
Bass-lyden før noen blanding, høres allerede ganske behandlet. Det er fordi vi bestemte oss for lyden i produksjonsfasen og stakk på den. Det ble registrert DIed med litt forvrengning og inn i en digital pre-amp emulator.
Selv om det virkelig virker, mangler det fortsatt noe. Hvis du registrerte DI, får du en veldig tørr DI-lyd, og forsterkere kan endre det. De ser ut til å gi litt luft til signalet og oppvarmer det ellers kalde DI-signalet.
Du kan også re-ampere din DIed-bas for et annet signal, enten med en bassforsterker eller bare ved hjelp av studiomonitoren for å få litt luft i bevegelsen i basen. Men det kan ta en stund, og vil ikke gi deg gode resultater hvis du ikke har et bra sted å spille inn bass.
Legg merke til hvordan basforsterkeren gir sporet det hint av dybde?
Hvis du vil ha en veldig aggressiv bas, og i dette tilfellet gjør vi, vil øke midtfrekvensene føre til angrepet. På dette sporet økte jeg ganske tungt i 700 Hz og 2 kHz rekkevidde fordi det er der grøften fra basen og angrepet fra stringene ligger henholdsvis.
Gitaren er trolig den mest behandlede banen på hele denne produksjonen. Phaser- og forsinkelseslyden er en sentral del av sporet, og er egentlig den underliggende delen som driver sangen fremover.
Det virker mot-intuitivt å si at hver del av blandingen må være slank og i ansiktet ditt. Fordi blandingslogikk ville diktere at hvis alt skriker for din oppmerksomhet, kommer ingenting til å skille seg ut. Men det er egentlig ikke sant fordi bruk av EQ og kreativ komprimering du kan gjøre alle elementene i mixen din, leker pent sammen.
Det virker som om jeg slår en død hest her, men undervurder ikke kraften til filtrering. Spesielt når det gjelder å lage en veldig tykk gitardel passer med en veldig tykk basdel.
Gitaren lyder super biffig og kjempegod i den lave enden, men med alt annet clutters opp blandingen. Jeg filtrerer helt opp til 200 Hz for å rydde opp. Et tungt forvrengt spor som dette høres også støyende og hissy i high-enden, så jeg har filtrert ut alt over 10 kHz. For å kompensere for den tunge lav-end-filtreringen, har jeg lagt til litt fylde i 500 Hz-området, og forsterker mids i stedet for basen, slik at både bas og gitar har nok plass til å spille.
Lytt til gitaren blir i veien for basssporet. Sluttresultatet er en rotete lav end som mangler definisjon.
Etter filtrering og litt ekstra EQ er det mer klarhet for begge sporene. Gitaren kommer ikke i veien for bassgitaren så mye siden de begge har sine respektive EQ-områder.
Jeg tror dette er det kuleste blandingstricket i denne opplæringen. Det er to kompressor på gitarbanen. Den første er bare lett å komprimere toppene, men det gir oss fortsatt en punchere gitarlyd.
Det som er så kult om den andre kompressoren er at den er sidekjeden til vokalen, slik at når sangeren begynner å synge gitarendene bak den. Den komprimerer rundt 4 dB hver gang sangeren synger, men jeg bruker bare et forhold på 2: 1 slik at gitaren ikke høres komprimert. Sangeren senker bare nivået på gitaren automatisk, og når han slutter å synge gitarene svulmer tilbake i blandingen. Det er faktisk ganske kult fordi det gir phaser-effekten et ekstra volum svelling også. Tenk på det som phaser modulerer frekvensene fra venstre til høyre mens sangeren gjør amplitude gå opp og ned.
Ducking brukes i mange ting, og ducking basen bak sparketrommen hver gang trommeslageren treffer sparket, blir ofte brukt. Og ducking brukes også i radiosendingen mye, som du kan høre at når annonsøren begynner å snakke, blir volumet av sangen automatisk senket.
Det høres bra ut i mixen, men hvis du bare er gitar og vokal, kan du enkelt høre hvordan vokalen styrer volumet på gitaren.
Stemmen var ikke overraskende den vanskeligste delen å få riktig. Hovedproblemet var at kildenes opptak er bare ren, forferdelig. Det ble registrert i et skap uten akustisk behandling. Det har ikke en stor romlyd, men det kunne definitivt vært gjort bedre. Så til slutt bestemte jeg meg for å gå for en mer effektiv, behandlet rock vokal enn en ren og klar en.
Mange av dere må kanskje takle vokalopptak som høres ut som dette:
Min normale prosess når EQing vokal er å finne støtende frekvenser, kutte dem og deretter øke hvor jeg tror det trengs. I dette tilfellet gjorde jeg det normale filteret på 100 Hz, noe som reduserte rommel og unødvendig lav end. Jeg hadde problemer med ham som hørte telefonlignende og nasal, så jeg prøvde å kutte disse frekvensene på to steder, henholdsvis 760 Hz og 1 kHz.
Dette fjernet noe av nasal karakter som var tydelig i opptaket. Det gjorde ikke rydde opp nesen så mye, så jeg greide å maskere den ved å øke 5 kHz-området.
Masking er en EQ-effekt som skjer når du øker en høyere frekvens enn den du har problemer med. Siden ørene dine vil ha større sannsynlighet for å høre den økte frekvensen, maskerer du den problematiske frekvensen fra å bli hørt.
Jeg bruker to sendinger på vokal, en forsinkelse for dybde og plass og den andre er en doblingseffekt.
Så vi ender med en grittier, aggressiv og in-your-face vokal. Noen ganger må du gå over bord for å bli kvitt hjemmeopptaket ditt.
Etter all denne ekstra behandlingen har vi endte opp med en mye tyngre og punchere blanding.
Den ekstra mile er det som gjør en blanding bedre. Ja, EQ og komprimering tar deg langt, men kreativ tenkning og ekstra behandling vil gjøre mixen bra.