Share
Å vite at du, i stedet for kameraet ditt, kontrollerer alle aspekter av den fotografiske prosessen, gir deg stor tilfredshet. Det er også et viktig skritt som kan hjelpe deg å låse opp det kreative potensialet til kamerautstyret ditt, og gir deg fleksibiliteten til å finne din nisje og lage din egen stil.
Etter å ha dekket mange av de tekniske aspektene og teorien bak nattfotografering i tidligere artikler, er det på tide å gå ut på natten og sette disse ideene på prøve. I denne opplæringen lærer du å kontrollere kameraet manuelt for nattfotografering. Dette vil bidra til å forbedre dine fotografiske ferdigheter og kunnskap samtidig som du øker den samlede opplevelsen av å fange øyeblikket.
Før du begynner, sørg for at kameraet ditt er satt opp for denne fotografietypen og tilpasset etter dine egne preferanser og individuelle behov. For råd om dette emnet, følg lenken nedenfor til min forrige veiledning, Hvordan sette opp Digital SLR for nattfotografering. Pass på at du har ladet batteriene til full kapasitet og formatert alle mediekort du vil bruke. For å maksimere bildekvaliteten trenger du en stabil plattform som et stativ eller lignende enhet. Når kameraet ditt er stabilt og oppsettet er optimalisert for nattfotografering, er du klar til å gå.
Den fotografiske prosessen er en rekke trinn. Master hvert trinn underveis, og du er godt på vei til å mestre prosessen. Du må konsentrere seg på hvert trinn og fokusere tankene dine slik at du kan gi deg selv den beste sjansen for suksess.
Etter å ha kommet til ditt valg, skann området i en full 360 graders lysbue og katalogiser eventuelle potensielle emner som fanger øyet.
Når du har identifisert de emnene som pique interessen din begynner å bilde i ditt sinn. Tenk på hva som er den beste måten å representere dem på når det gjelder sammensetning, belysning og historiefortelling potensial. Se artikkelen Observasjon, visualisering og komposisjon for nattfotografering for mer informasjon om dette emnet.
Ved å visualisere bildet ditt, bør du få en grov ide om brennvidden som kreves for å realisere visjonen i tankens øye. Ditt valg av objektiv bør ikke bare gjenspeile dette, men også utfylle emnet når det gjelder sammensetning og perspektiv.
Du bør også sørge for at linsen eller filtre du bruker, er rene og fri for støv eller fingeravtrykk.
Når du har festet en linse som omtrent passer til ideen din, kan du begynne å komponere bildet ditt.
På dette stadiet kan det hende du må finjustere ideen din eller skrap alt sammen og begynne igjen hvis det ikke virker som du hadde forestilt deg. Hvis du trenger å justere sammensetningen, kan du gjøre dette ved å plassere kameraet i forhold til motivet eller ved å endre brennvidden på objektivet.
Det kan hjelpe til med å se gjennom kameraets søker med en kandidatlinse festet mens du endrer kameraposisjon. Dette gjør at du raskt kan bedømme om en komposisjon fungerer eller ikke, slik at du kan gjøre justeringer i fly. Vær forsiktig når du gjør dette, men som det kan være ganske disorienterende og også farlig hvis du er nær trafikk, maskiner, vann eller i høy posisjon.
Husk at du kan flytte kameraet opp og ned, nærmere eller lengre fra motivet, eller til venstre og høyre. Tenk i tre dimensjoner. Du kan også endre sammensetningen ved å variere objektivets brennvidde. Dette sammen med omposisjonering av kameraet kan ha en dramatisk effekt på perspektivet i bildet ditt. Zoomlinser er mer praktiske for å gjøre dette, men jeg foretrekker primære linser, da de generelt gir overlegen bildekvalitet. Ditt valg.
Jeg har skrevet et par artikler med detaljert informasjon om manuelle versus autofokuslinser og primater versus zoomer, manuell versus autofokuslinser for nattfotografi og zoom versus prime linser for nattfotografi.
Når du har slått seg på et objektiv og en sammensetning, må du kontrollere at objektivet er fokusert på ditt valg.
For de fleste nattfotoscener som bybilder vil du ha maksimal dybdeskarphet for å sikre at alle fagene i rammen er i fokus. Hvis du bruker manuelle fokuslinser som har hyperfokale markeringer på dem, kan du bruke disse for å sikre at du angir maksimal dybdeskarphet for den valgte blenderåpningen. Hvis du bruker autofokuslinser, bør du bruke alle fokusassistentverktøy som kameraets levende visningskamera og zoome inn i motivet for å kontrollere kritisk fokus. Dette kan være vanskelig i svakt lys.
En måte å oppnå kritisk fokus på med svært lavt lys er å utnytte den hardt uendelige stoppet til stede i mange manuelle fokuslinser som jeg har gjort i dette bildet. Kritisk fokus i disse situasjonene er nesten umulig i linser uten en slik funksjon. De neste to trinnene er når manuell overstyring virkelig sparker inn og du tar total kontroll.
Du må velge en hvitbalanseinnstilling som utfyller emnet ditt og gi en samlet fargebalanse som du finner behagelig. Jeg pleier å sette en wolfram eller fluorescerende hvitbalanse fordi jeg foretrekker kaldere fargetemperaturer for de fleste av mine nattfotograferingsfag. Dette er en personlig preferanse, og du kan ønske å bruke forskjellige innstillinger, men vanligvis er fargetemperaturverdiene i området 3000-4000 grader Kelvin.
I dette bybildeskuddet på Kowloon-halvøya i Hong Kong ble bildet behandlet ved hjelp av Nikons egen råkonverteringsprogramvare og hadde en kulere blå fargetemperaturverdi påført. Hvis du bestemmer deg for å fotografere med rå filformat, er fargestemperaturinnstillingene dine ikke så kritiske, da du kan endre fargebalansen ganske dramatisk i etterbehandling. Jeg anbefaler på det sterkeste å skyte råfiler ved hjelp av et sRGB-fargeplass. Selv om du bruker en komprimert eller lavere bit dybderådsinnstilling, blir resultatene dine overlegen i forhold til opptak av jpeg-bilder.
Noen viktige beslutninger må gjøres på dette stadiet av prosessen, da ulike innstillinger kan påvirke det endelige resultatet av bildene dine dramatisk.
Hvis du endrer noen av de tre eksponeringsvariablene, kan du kontrollere de mange forskjellige parametrene som kan påvirke utseendet på bildene dine. Du må ha en grunnleggende forståelse av hvordan eksponering fungerer før du kan fortsette med dette trinnet. I min forrige artikkel forklarer jeg disse begrepene i detalj: Eksponering forklart: ISO, lukkerhastighet og blenderåpning for nattfotografi.
Begynn med å velge manuell eksponeringskontroll ved å enten flytte eksponeringsvelgeren på kameraet til "M"posisjon eller ved å velge manuell eksponeringsmodus fra kameraets meny.
Start med å bytte kameraet til det baserte ISO-innstillingen som vanligvis ligger rundt ISO 100. Dette sikrer at bildene har størst dynamisk rekkevidde og minst mulig støy. Neste trinn er å velge en passende blenderåpning. Jeg pleier å velge en blenderinnstilling mellom f4 og f11. Denne innstillingen vil bli påvirket av objektivet du har valgt, men generelt er de midtre blenderåpningene de foretrukne innstillingene som skal brukes her. Dette er nok en gang for å sikre at du får best mulig bildekvalitet fra kamerautstyret ditt. Mellomåpningene er vanligvis hvor linsene fungerer som de skal.
Det siste trinnet er å angi en passende lukkerhastighet for å sikre at du får en nøyaktig eksponering. For å gjøre dette må du først få en eksponeringslese med enten en ekstern eksponeringsmåler eller den som er innebygd i kameraet ditt. Jeg bruker kameraets innebygde eksponeringsmåler og setter det til en multi-soneinnstilling som "3D-matrisemåling" -modusen som finnes på Nikon-kameraene. Multisone-måling gir deg mer konsekvent nøyaktige eksponeringer for de fleste nattfotograferingsfag i forhold til sentrumsvektede eller spotmålerinnstillinger. Velg en lukkerhastighet i henhold til eksponeringsavlesningen fra kameraets måler, og det er nå på tide å ta bildet.
Aktiver lukkeren, men unngå å berøre kameraet hvis det er mulig. Den beste måten å gjøre dette på er å bruke en kabelutløsning eller ekstern trigger, for eksempel en trådløs fjernkontroll eller smarttelefonapp. Hvis du ikke har noe å utløse kameraet uten å berøre det, kan du bruke selvutløserinnstillingen på kameraet ditt, da dette vil utsette eksponeringen til etter at du har trykket på utløserknappen. Igjen disse metodene er utformet for å få best mulig bildekvalitet fra utstyret ditt, og vil minimere eventuell kamerabevegelsesskarphet i bildene dine.
En av de store tingene med digitale kameraer er at du får øyeblikkelig tilbakemelding om bildet du nettopp har tatt.
Når du sjekker bildene dine på LCD-skjermen på kameraet eller "chimping" som det kalles, kan du se på en rekke viktige variabler i bildene dine. Du kan sjekke fokuspunkt, sammensetning, fargeintegritet, eksponering og mange andre innstillinger som gjør det til et uvurderlig verktøy for den moderne fotografen.
Tilbake i de gode gamle filmdagene måtte du stole på måleren alene for å få et godt eksponert bilde. Alt som har endret seg med digitale kameraer og deres evne til å vise informasjon om eksponering og andre variabler umiddelbart. Jeg liker å bruke eksponeringsverktøy som histogramvisningen og høydepunktsklipping for å sikre at jeg ikke overbelaster eller undergraver bildene mine.
RGB-histogramvisningen er en fin måte å kontrollere at bildene dine blir utsatt riktig. Lær å bruke disse eksponeringsverktøyene sikrer at du ikke over eller under eksponerer bildet. 
Det samme bildet etter etterbehandling med en rå omformer. En liten tweak til fargebalanse og kontrast var alt som trengs. Eksponeringsinnstillingene var ISO100 - f6.3 - 15 sekunderNår du har tatt et bilde, kan du gå videre til neste ide etter de samme trinnene og prosedyrene. Skyll og gjenta.
!
Accentsconagua